Før vi begynner på appellformene,
kan jeg fortelle hva retorikk er. Retorikk er læren om overbevisning kunst.
Retorikk omhandler måten vi velger å utrykke oss på når vi skal kommunisere med
andre mennesker. Hvis du med din retorikk i skrift eller tale prøve å påvirke
meg bruker du retorikk.
De retoriske appellformene:
”å appellere” betyr ”å henvende seg
til” eller ”å oppfordre”. Den første appellformen jeg skal fortelle om er Etos.
En persons etos kan referere til en beskrivelse av karakter eller
personlighet. Det å ha sterk etos kan brukes for en persons høy moralsk
holdning. Etos er knyttet til avsender
og hvilket forhold han klarer å etablere til mottaker. Altså hva forhold
mottaker har til deg, har mottaker tillit til deg? Klarer avsender å overbevise
deg ved å bruke etos? Det handler om troverdighet, og hva som gir troverdighet.
For eksempel klokhet og status gir troverdighet. Gode handlinger og verdier gir folk
troverdighet.
For eksempel Barack Obama som er
troverdigheten i seg selv, folket ser opp til han og stoler på han, og som har
store forventinger til han. Gjennom sine gode handlinger og verdier gir han
tillit til folk. Også på de måtene han holder talene sine på, når han viser at han er godt forberedt,
kroppsspråk, vise at han er selvsikker, og språkbruk og gode, saklige
argumentasjoner. Jo større tillit en har til avsender, jo sterkere er
etos-appellen. Et annet eksempel er den
talen Kong Haakon 7.s holdt på 17mai i 1945 etter krigen var over, den måten
han holdt talen på hadde mye troverdighet, det var en trygghet for folket at nå
var endelig krigen over, kongen brukte mye etos i denne talen, for eksempel da
han forteller at han er stolt av å være norsk, og når han takker Gud.
Den andre appellformen kalles for Patos,
når en taler bruker patos speler man på følelser. Det vil si å overtale ved å
appellere til følelsene til mottaker, for igjen overtale mottaker. I denne
retoriske sammenheng har patos status som bevismiddel fordi man vet det at
publikums følelser er viktig for at budskap skal fram. Folk som bruker patos
forteller om sine egne følelser, man blir ikke bare overbevist av rene
argumenter eller fakta. Når man skal overbevise noen om noe kan det være lurt å
vekke engasjement som å si noe om egne følelser, beskrive følelse rik
situasjon, knytte det du har å fortelle med egne opplevelser eller til felles
opplevelser.
Skal man bruke patos er kropp språk
viktig, gjerne litt lav stemme, øyenkontakt og språk bruk som å bruke ordet
”vi” slik at mottaker ser at den personen ser på alle som et fellesskap. Og det
å spille på følelsene til de som hører på, for eksempel hvis det har hendt en
tragisk hendelse kan taleren dra inn dele hendelsen, deretter fortelle om sine
og folkets følelser angående den hendelsen.
I 17mai talen til Kong Haakon 7.s,
bruker han mye patos. Der han skriver for eksempel ”vi” som for folk til å føle
seg i et fellesskap, han sier også ” Jeg er fylt av beundring og takknemlighet”
her forteller han om sine egne følelser. I talen hans forteller han om hva
Norge som et land har vært igjennom, han forteller om hendelser og deretter
forteller om sine følelser angående disse følelsene.
Appellformen logos handler om å overtale
ved å bruke sanne sannsynligheter og argumenter. Logos skal stemme overens med
våres virkelighet og logikk. Overbevise publikum ved å bruke saklig og gode
argumenter. Avsenderen vil på denne måten sende fornuft, intellekt og deretter
evne til å vise riktighet av synspunkt og budskap .For eksempel å bruke
eksempler, komme med saklige argumentasjoner og vise troverdige kilder.
Logos-appellen bygges på kunnskap og fakta, fakta som kan søkes opp. La oss ta
reklamer som eksempel, reklamer som viser før og etter bilde på et produkt
bruker logos.
Kong Haakon bruker logos i sin tale
der det er basert på kunnskap om det norske folkets innsats gjennom krigen.
Eksempel på det han sier ” På denne dagen vil jeg takke alle dem som har vært i
fengsel eller konsentrasjonsleir” da han legger vekt på de flere mennesker har
vært igjennom.
Yrkesgrupper som leger bruker
logos, der de må vise sin kunnskap og erfaringer. Alt det de forteller skal være ren fakta, de
kan ikke si ”jeg tror”. De forteller som regel som tildeligere erfaringer og
hendelser som er som et ”bevis” for pasienten. For å overbevise pasienten til å
stole på legen komme med sanne argumentasjoner, handlinger og erfaringer.
Jeg håper dette innlegget ga kunnskap til dere som leser og lærer om retorikk! Hilsen Lolaf
Kilder:
