torsdag 27. oktober 2016


Kina


Vest-Europa og Kina hadde mange fellestrekk, begge låg på hver sin side av det Europeiske kontinentet. Dette førte til at begge hadde mange like klimatiske endringer, samtidig opplevde begge kraftig folkevekst etter svartedauden. Selv om begge hadde felles trekk var løsningene som ble valgt i de to eurasiske religionene, veldig ulike. Vesteuropeerne løste folkeveksten gjennom handel og kolonisering av nye områder. Kina løste det ved å øke arbeidsinnsatsen som ble lagt ned i jordbruket, men og i annen produksjon.


Det var Ming-dynastiet som styrte Kina (1368-1644), da europeerne til sjøveien på 1500-tallet. Det skjedde noen økonomiske endringer i Europa på denne tiden, blant annet da var det store deler av befolkingen gikk fra å være bønder som dyrket jord, til å bli produsenter av handelsvarer. Dette førte til at flere produserte varer i markedet, flere kjøpte varer som ble tilgjengelige. Deretter flyttet folk til byene, der de livnærte seg på håndverk og handel.

Ming-dynastiet ble avslørt av Qing-dynastiet i 1644. Det var motstand mot det nye dynastiet, særlig i de sørlige delene av kina. Etter hvert ble Qing-keiserne akseptert. Kunst og litteratur hadde gode forhold under Qing-dynastiet. Det økonomiske og de sosiale endringene holdt seg under Ming-dynastiet, som i Europa førte endringene og byvekst.

Keiserne under Ming og Qing var ikke interesserte i oversjøisk handel. Når europeerne kom til den kinesiske kysten, ble de ikke oppfattet som noe trussel, fordi styremakta var ikke interesserte i kysten, i tillegg så var det lite europeere som kom.

De kinesiske styremaktene hadde valgt ut noen få som skulle styre oversjøisk handel, det vil si handel med land som Japan, Filipinene og land i Sør-Asia. Europeiske land fikk påbud om å bare handle i den kinesiske hjembyen Kanton, og på slutten av 1700-tallet var det ca. 30-40 europeiske skip i Kanton. Europeerne var ute etter silke, lakkerte møbler, porselen og særlig te. Te handelen var populær, i 1700-tallet hadde tehandelen økt fra 1 million kilo, og i 1700 hadde det økt til 5 millioner kilo. Kineserne tok sølv som betaling. Kineseren var interesserte i opium som europereene brakte. Dette ble smuglet inn av handelsfolk og embetsmenn, fordi dette var forbrutt i Kina. Opiumhandelen ga stor fortjeneste til alle som var involverte. Dette var fordi mange ble avhengig av opium, eller av de pengene de tjente på dette. Dette førte til en konflikt mellom europeerne og kineserne styremakter om salg av opium. Deretter fikk europeerne fri tilgang til handel i det kinesiske rike.   

Kilder:
Hutchison, Ragnhild  ”Kina”

mandag 24. oktober 2016

Den Nye Europa

Historien har vi fått i oppgave å se på noen korte video snutt, og deretter svare på noen spørsmål. 

Spørsmål vi skulle svare på er:
1) Hva slags nye tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?
2)Hvorfor kan det bli feil å bruke ordet "oppdagelse"?
3) Hva kjennertegner renesanssen?

1)   Perioden fra 1400-1700 er preget av store omvirkninger, der verdensdelene knyttes sammen. En avgjørende hendelse, i begynnelsen av denne perioden er Columbus sjøvestområde mot India, Han kom ikke til India, men oppdaget, kontinent som var ukjent for europeerne, endte opp med å oppdage Amerika. De opprinnelige kulturene ble utryddet av krig og sykdommer som europeerne brakte med seg. Begynnelsen av 1500 tallet, kritiserte den tyske Martin Luther den katolske kirke, ordningen med avlat som gikk ut på at folk måtte betale for sine synder.  Kritikken ble oppfattet som farlig. Paven tok dette dårlig som endte med at Europa ble delt i to, katolsk og protestantisk del. På 1600-tallet Vokste det selvstendig tenkemåte frigjort fra religion, den største betydningen det fikk var innen for fysikk og astronomi.
Et nytt verdensbilde ble frakt fram, der sola og ikke jorda som var i sentrum.

2)   Amerika var allerede oppdaget for mange år siden, derfor er det feil å bruke ordet ”oppdagelse”. Dette blir bare Europeerne sitt perspektiv, for når de oppdaget Amerika, viste ikke de at det var andre før de som hadde oppdaget Amerika.

3)   Det som kjennertenger Renessanse er gjenfødelse, av antikkens kunst og kultur. Menneske besatt i sentrum istedenfor Gud. Renessanse brakte noe nytt, det var at menneske var ikke bare et syndefullt vesen en liten del av en stort kollektiv som var, som var lagt av Gud, menneske er et selvstendig individ fult av muligheter.

mandag 3. oktober 2016

Vildanden

Vildanden er skrevet av Henrik Ibsen, som er utgitt i 1884.


Vildanden handler om familiedrama. Hjalmer er gift med Gina som har ei datter, Hedvig på fjorten år. Gregers som er en barndomsvenn av Hjalmer, avslører at Gina hadde et forhold med Gregers far, Werle At Hedvig er Werles datter. Dette får Hjalmer til å ikke ville bo sammen med dem lenger, og nekter å snakke med Hedvig.  Gregers forsøker å redde situasjonen ved å fortelle Hedvig at hun skal ofre villanden , som tegn på sin hengivenhet. Temaet i dramastykke er livsløgn, svik og sannhet.

tirsdag 20. september 2016

Dalsnuten!

Hei! I dette blogginnlegget skal jeg skrive om en plass som jeg personlig liker godt, og det er dalsnuten.


BilderesultatDalsnuten er et fjell i Sandnes kommune i Rogaland. Det ligger øst  for Gandsfjorden ovenfor Dale. Det er en populær og barnevennlig topp. Personlig liker jeg dalsnuten, fordi det er et kjempe fint tur område. Med fin natur, masse trær, frisk luft og den nydelige utsikten når man er på toppen. Jeg liker veldig godt å  reise til dalsnuten på vår tid, fordi da kan vi se at sommeren kommer sakte, men sikkert. Bladene på trærne kommer og blomstene spire fram. Følelsen på å komme seg på toppen, kjenne vinden i håret, lukten av naturen å se den fine utsikten er en herlig følelse. Tur til dalsnuten er en typisk søndagstur, med fint vær og godt humør.


mandag 5. september 2016

Historie - forskjellige begrep 

Polis – den greske bystat
Greske bystater ble kalt polis. Det var over 600 bystater, og besto av borgere. Det bodde flere mennesker i en polis i tillegg til de med borgerett; kvinner, barn, utlendinger og slaver. Slaver var det stikk motsatte av polis. Byen som samlingspunkt og administrasjonssenter dyrket og kontrollerte innbyggere området rundt den. 

Folkeforsamling
Folkeforsamling var der borgere møtte opp får å for eksempel velge embetsmenn, vedtok lover og avgjorde  de fleste saker som angikk bystaten.

Republikk

Order republikk betyr offentlig sak. Det ligger i at det ikke lenger skulle tilhøre en konge, men folket i fellesskap. Bilderesultat for polis