Kina
Vest-Europa
og Kina hadde mange fellestrekk, begge låg på hver sin side av det Europeiske
kontinentet. Dette førte til at begge hadde mange like klimatiske endringer,
samtidig opplevde begge kraftig folkevekst etter svartedauden. Selv om begge
hadde felles trekk var løsningene som ble valgt i de to eurasiske religionene,
veldig ulike. Vesteuropeerne løste folkeveksten gjennom handel og kolonisering
av nye områder. Kina løste det ved å øke arbeidsinnsatsen som ble lagt ned i
jordbruket, men og i annen produksjon.
Det
var Ming-dynastiet som styrte Kina (1368-1644), da europeerne til sjøveien på
1500-tallet. Det skjedde noen økonomiske endringer i Europa på denne tiden,
blant annet da var det store deler av befolkingen gikk fra å være bønder som
dyrket jord, til å bli produsenter av handelsvarer. Dette førte til at flere
produserte varer i markedet, flere kjøpte varer som ble tilgjengelige. Deretter
flyttet folk til byene, der de livnærte seg på håndverk og handel.
Ming-dynastiet
ble avslørt av Qing-dynastiet i 1644. Det var motstand mot det nye dynastiet,
særlig i de sørlige delene av kina. Etter hvert ble Qing-keiserne akseptert.
Kunst og litteratur hadde gode forhold under Qing-dynastiet. Det økonomiske og
de sosiale endringene holdt seg under Ming-dynastiet, som i Europa førte
endringene og byvekst.
Keiserne
under Ming og Qing var ikke interesserte i oversjøisk handel. Når europeerne
kom til den kinesiske kysten, ble de ikke oppfattet som noe trussel, fordi
styremakta var ikke interesserte i kysten, i tillegg så var det lite europeere
som kom.
De
kinesiske styremaktene hadde valgt ut noen få som skulle styre oversjøisk
handel, det vil si handel med land som Japan, Filipinene og land i Sør-Asia.
Europeiske land fikk påbud om å bare handle i den kinesiske hjembyen Kanton, og
på slutten av 1700-tallet var det ca. 30-40 europeiske skip i Kanton.
Europeerne var ute etter silke, lakkerte møbler, porselen og særlig te. Te
handelen var populær, i 1700-tallet hadde tehandelen økt fra 1 million kilo, og
i 1700 hadde det økt til 5 millioner kilo. Kineserne tok sølv som betaling.
Kineseren var interesserte i opium som europereene brakte. Dette ble smuglet
inn av handelsfolk og embetsmenn, fordi dette var forbrutt i Kina.
Opiumhandelen ga stor fortjeneste til alle som var involverte. Dette var fordi
mange ble avhengig av opium, eller av de pengene de tjente på dette. Dette
førte til en konflikt mellom europeerne og kineserne styremakter om salg av
opium. Deretter fikk europeerne fri tilgang til handel i det kinesiske rike.
Kilder:
Hutchison, Ragnhild ”Kina”
Flott!
SvarSlett