tirsdag 10. januar 2017

Fire sentrale bilder fra Norge på 1800-tallet

Eidsvoll 1814

1814 kalles for ”mirakelåret” i norsk historie. Dette året gikk unionen mellom Danmark og Norge i oppløsning som et resultat etter Napoleonkrigene. 112 utvalgte utsendingene samlet til en Riksforsamling på Eidsvoll verk. Denne Riksforsamlingen ble splittet i to partier. Det ene partiet ble kalt for selvstedighetspartiet. De var de som ønsket full selvstendighet for Norge. Det andre partiet ble kalt for Unionspartiet. Dette partiet ønsket å gå i union med Sverige, rett og slett fordi de var redde for krig mot Sverige, og derfor synes dette var det tryggeste for Norge.


Dette førte til mye uenighet. Etter 40 dager foreslo godseiere og unionsmann Severin Løvenskjold kom med forslaget ar riksforsamlingen skulle velge en utenrikskomite. Dette var for å markere ar riksforsamlingen hadde plikt til å ta seg av alle sider av statsstyre og utenrikspolitikken. 

17.mai møttes alle representantene for å velge en konge, som skulle være Christian Fredrik, noe som unionspartiet var uenig i. Christian Magnus Falsen som var leder for selvstendighetspartiet mente at grunnloven var ikke satt før kongen ble valgt. Christian Fredrik ble konge, og unionspartiet ga seg. Grunnloven ble underskrevet av alle 112 representantene i riksforsamlingen.

Politiserende bønder 

Dette maleriet ble malt av Adolph Tidemand i 1847 og fikk navnet politiserende bønder. Med ny grunnlov i Norge fikk flere stemmerett, dette inkuderte bøndene også. På dette bilde ser vi bønder som sitter rundt et bord og diskuterer.  Selv om det ble en ny grunnlov var det skille mellom menn og kvinner, det ser vi på dette bilde, da ikke kvinnene får deltatt i diskusjonen. 

I og med at det var mange bønder i Norge, betydde dette at det var svært mange som fikk stemmerett. Flere bønder ble politisk engasjerte. I 1933 satt det dobelt så mange bønder i Stortinget, som i 1930. Tallet var høyere enn embetsmenn.

Statsbygningen 

Karikaturtegningen ble tegnet av Marcus Thrane, som blir kalt for "Statsbygningen". Denne sto på trykk i Arbeiders-foreningens blad 4.mai 1850. På dette bilde kan vi se kongen på toppen, som holdes oppe av embetsmenne. Embetsmenne hviler på skuldrene til bukseiere og handelsborgere, som tilsutt hviler på skuldrene til arbeidsfolk og bønder. 

Dette bilde skapte en vekkelse, og Thranebevegelsen ble startet. Thranebevegelsen ble oppkalt etter Marcus Thrane. Målet var å få allmenn stemmerett for menn. Samtidig arbeidet de for å få bedre de sosiale og rettslige forholdene for arbeidere og husmenn, og slik at barna til disse arbeiderne skulle få gå på skole. 

Dette var myndighetene uenig, og avviste deres ønsker og krav. Myndighetene dømte de for å forsøke å endre statsfatningen med ulovlige midler. Etter mange konflikter ble Thranebevegelsen lagt ned.  

Brudeferden i Hadanger 


"Brudeferden i Hadanger" er et av de mest kjente maleriene i Norge. Dette maleriet ble malt i 1848 av Adolph Tidemand og Hans Gude. Det som kommer fram i dette maleriet er nasjonalromantikken som var et sentralt tema på denne tiden. Malertiet representerer mange av de nasjonalromantiske symbolene, som god stemning, norsk kultur og natur. I maleriet kan vi også se en stavkirke fra høymiddelalderen. 

På dette bilde ser vi et brudepar som er på vei over fjorden etter vielsen. Brudeparet er kledd i norske folkedrakter, og bruden har brudekrone og tradsjonelt pyntet. Dette bilde vekker nasjonalfølelsen og nasjonalstoltheten for mange, nettopp fordi vi får se den norske naturen, kultur og nasjonaldrakt.

Nasjonalromantikken fikk gjennombrudd i Norge i 1840-tallet. Dette var en periode påvirket av både kultur og litteratur.                                        


torsdag 27. oktober 2016


Kina


Vest-Europa og Kina hadde mange fellestrekk, begge låg på hver sin side av det Europeiske kontinentet. Dette førte til at begge hadde mange like klimatiske endringer, samtidig opplevde begge kraftig folkevekst etter svartedauden. Selv om begge hadde felles trekk var løsningene som ble valgt i de to eurasiske religionene, veldig ulike. Vesteuropeerne løste folkeveksten gjennom handel og kolonisering av nye områder. Kina løste det ved å øke arbeidsinnsatsen som ble lagt ned i jordbruket, men og i annen produksjon.


Det var Ming-dynastiet som styrte Kina (1368-1644), da europeerne til sjøveien på 1500-tallet. Det skjedde noen økonomiske endringer i Europa på denne tiden, blant annet da var det store deler av befolkingen gikk fra å være bønder som dyrket jord, til å bli produsenter av handelsvarer. Dette førte til at flere produserte varer i markedet, flere kjøpte varer som ble tilgjengelige. Deretter flyttet folk til byene, der de livnærte seg på håndverk og handel.

Ming-dynastiet ble avslørt av Qing-dynastiet i 1644. Det var motstand mot det nye dynastiet, særlig i de sørlige delene av kina. Etter hvert ble Qing-keiserne akseptert. Kunst og litteratur hadde gode forhold under Qing-dynastiet. Det økonomiske og de sosiale endringene holdt seg under Ming-dynastiet, som i Europa førte endringene og byvekst.

Keiserne under Ming og Qing var ikke interesserte i oversjøisk handel. Når europeerne kom til den kinesiske kysten, ble de ikke oppfattet som noe trussel, fordi styremakta var ikke interesserte i kysten, i tillegg så var det lite europeere som kom.

De kinesiske styremaktene hadde valgt ut noen få som skulle styre oversjøisk handel, det vil si handel med land som Japan, Filipinene og land i Sør-Asia. Europeiske land fikk påbud om å bare handle i den kinesiske hjembyen Kanton, og på slutten av 1700-tallet var det ca. 30-40 europeiske skip i Kanton. Europeerne var ute etter silke, lakkerte møbler, porselen og særlig te. Te handelen var populær, i 1700-tallet hadde tehandelen økt fra 1 million kilo, og i 1700 hadde det økt til 5 millioner kilo. Kineserne tok sølv som betaling. Kineseren var interesserte i opium som europereene brakte. Dette ble smuglet inn av handelsfolk og embetsmenn, fordi dette var forbrutt i Kina. Opiumhandelen ga stor fortjeneste til alle som var involverte. Dette var fordi mange ble avhengig av opium, eller av de pengene de tjente på dette. Dette førte til en konflikt mellom europeerne og kineserne styremakter om salg av opium. Deretter fikk europeerne fri tilgang til handel i det kinesiske rike.   

Kilder:
Hutchison, Ragnhild  ”Kina”

mandag 24. oktober 2016

Den Nye Europa

Historien har vi fått i oppgave å se på noen korte video snutt, og deretter svare på noen spørsmål. 

Spørsmål vi skulle svare på er:
1) Hva slags nye tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?
2)Hvorfor kan det bli feil å bruke ordet "oppdagelse"?
3) Hva kjennertegner renesanssen?

1)   Perioden fra 1400-1700 er preget av store omvirkninger, der verdensdelene knyttes sammen. En avgjørende hendelse, i begynnelsen av denne perioden er Columbus sjøvestområde mot India, Han kom ikke til India, men oppdaget, kontinent som var ukjent for europeerne, endte opp med å oppdage Amerika. De opprinnelige kulturene ble utryddet av krig og sykdommer som europeerne brakte med seg. Begynnelsen av 1500 tallet, kritiserte den tyske Martin Luther den katolske kirke, ordningen med avlat som gikk ut på at folk måtte betale for sine synder.  Kritikken ble oppfattet som farlig. Paven tok dette dårlig som endte med at Europa ble delt i to, katolsk og protestantisk del. På 1600-tallet Vokste det selvstendig tenkemåte frigjort fra religion, den største betydningen det fikk var innen for fysikk og astronomi.
Et nytt verdensbilde ble frakt fram, der sola og ikke jorda som var i sentrum.

2)   Amerika var allerede oppdaget for mange år siden, derfor er det feil å bruke ordet ”oppdagelse”. Dette blir bare Europeerne sitt perspektiv, for når de oppdaget Amerika, viste ikke de at det var andre før de som hadde oppdaget Amerika.

3)   Det som kjennertenger Renessanse er gjenfødelse, av antikkens kunst og kultur. Menneske besatt i sentrum istedenfor Gud. Renessanse brakte noe nytt, det var at menneske var ikke bare et syndefullt vesen en liten del av en stort kollektiv som var, som var lagt av Gud, menneske er et selvstendig individ fult av muligheter.

mandag 3. oktober 2016

Vildanden

Vildanden er skrevet av Henrik Ibsen, som er utgitt i 1884.


Vildanden handler om familiedrama. Hjalmer er gift med Gina som har ei datter, Hedvig på fjorten år. Gregers som er en barndomsvenn av Hjalmer, avslører at Gina hadde et forhold med Gregers far, Werle At Hedvig er Werles datter. Dette får Hjalmer til å ikke ville bo sammen med dem lenger, og nekter å snakke med Hedvig.  Gregers forsøker å redde situasjonen ved å fortelle Hedvig at hun skal ofre villanden , som tegn på sin hengivenhet. Temaet i dramastykke er livsløgn, svik og sannhet.

tirsdag 20. september 2016

Dalsnuten!

Hei! I dette blogginnlegget skal jeg skrive om en plass som jeg personlig liker godt, og det er dalsnuten.


BilderesultatDalsnuten er et fjell i Sandnes kommune i Rogaland. Det ligger øst  for Gandsfjorden ovenfor Dale. Det er en populær og barnevennlig topp. Personlig liker jeg dalsnuten, fordi det er et kjempe fint tur område. Med fin natur, masse trær, frisk luft og den nydelige utsikten når man er på toppen. Jeg liker veldig godt å  reise til dalsnuten på vår tid, fordi da kan vi se at sommeren kommer sakte, men sikkert. Bladene på trærne kommer og blomstene spire fram. Følelsen på å komme seg på toppen, kjenne vinden i håret, lukten av naturen å se den fine utsikten er en herlig følelse. Tur til dalsnuten er en typisk søndagstur, med fint vær og godt humør.


mandag 5. september 2016

Historie - forskjellige begrep 

Polis – den greske bystat
Greske bystater ble kalt polis. Det var over 600 bystater, og besto av borgere. Det bodde flere mennesker i en polis i tillegg til de med borgerett; kvinner, barn, utlendinger og slaver. Slaver var det stikk motsatte av polis. Byen som samlingspunkt og administrasjonssenter dyrket og kontrollerte innbyggere området rundt den. 

Folkeforsamling
Folkeforsamling var der borgere møtte opp får å for eksempel velge embetsmenn, vedtok lover og avgjorde  de fleste saker som angikk bystaten.

Republikk

Order republikk betyr offentlig sak. Det ligger i at det ikke lenger skulle tilhøre en konge, men folket i fellesskap. Bilderesultat for polis