Fire sentrale bilder fra Norge på 1800-tallet

Eidsvoll 1814

1814 kalles for ”mirakelåret” i norsk historie. Dette året gikk unionen mellom Danmark og Norge i oppløsning som et resultat etter Napoleonkrigene. 112 utvalgte utsendingene samlet til en Riksforsamling på Eidsvoll verk. Denne Riksforsamlingen ble splittet i to partier. Det ene partiet ble kalt for selvstedighetspartiet. De var de som ønsket full selvstendighet for Norge. Det andre partiet ble kalt for Unionspartiet. Dette partiet ønsket å gå i union med Sverige, rett og slett fordi de var redde for krig mot Sverige, og derfor synes dette var det tryggeste for Norge.

Dette førte til mye uenighet. Etter 40 dager foreslo godseiere og unionsmann Severin Løvenskjold kom med forslaget ar riksforsamlingen skulle velge en utenrikskomite. Dette var for å markere ar riksforsamlingen hadde plikt til å ta seg av alle sider av statsstyre og utenrikspolitikken. 

Eidsvoll 1814

17.mai møttes alle representantene for å velge en konge, som skulle være Christian Fredrik, noe som unionspartiet var uenig i. Christian Magnus Falsen som var leder for selvstendighetspartiet mente at grunnloven var ikke satt før kongen ble valgt. Christian Fredrik ble konge, og unionspartiet ga seg. Grunnloven ble underskrevet av alle 112 representantene i riksforsamlingen.

Politiserende bønder 

Dette maleriet ble malt av Adolph Tidemand i 1847 og fikk navnet politiserende bønder. Med ny grunnlov i Norge fikk flere stemmerett, dette inkuderte bøndene også. På dette bilde ser vi bønder som sitter rundt et bord og diskuterer.  Selv om det ble en ny grunnlov var det skille mellom menn og kvinner, det ser vi på dette bilde, da ikke kvinnene får deltatt i diskusjonen. 

I og med at det var mange bønder i Norge, betydde dette at det var svært mange som fikk stemmerett. Flere bønder ble politisk engasjerte. I 1933 satt det dobelt så mange bønder i Stortinget, som i 1930. Tallet var høyere enn embetsmenn.

Politiserende bønder

Statsbygningen 

Karikaturtegningen ble tegnet av Marcus Thrane, som blir kalt for "Statsbygningen". Denne sto på trykk i Arbeiders-foreningens blad 4.mai 1850. På dette bilde kan vi se kongen på toppen, som holdes oppe av embetsmenne. Embetsmenne hviler på skuldrene til bukseiere og handelsborgere, som tilsutt hviler på skuldrene til arbeidsfolk og bønder. 

Dette bilde skapte en vekkelse, og Thranebevegelsen ble startet. Thranebevegelsen ble oppkalt etter Marcus Thrane. Målet var å få allmenn stemmerett for menn. Samtidig arbeidet de for å få bedre de sosiale og rettslige forholdene for arbeidere og husmenn, og slik at barna til disse arbeiderne skulle få gå på skole. 

Dette var myndighetene uenig, og avviste deres ønsker og krav. Myndighetene dømte de for å forsøke å endre statsfatningen med ulovlige midler. Etter mange konflikter ble Thranebevegelsen lagt ned.  

Statsbygningen

Brudeferden i Hadanger 

"Brudeferden i Hadanger" er et av de mest kjente maleriene i Norge. Dette maleriet ble malt i 1848 av Adolph Tidemand og Hans Gude. Det som kommer fram i dette maleriet er nasjonalromantikken som var et sentralt tema på denne tiden. Malertiet representerer mange av de nasjonalromantiske symbolene, som god stemning, norsk kultur og natur. I maleriet kan vi også se en stavkirke fra høymiddelalderen. 

På dette bilde ser vi et brudepar som er på vei over fjorden etter vielsen. Brudeparet er kledd i norske folkedrakter, og bruden har brudekrone og tradsjonelt pyntet. Dette bilde vekker nasjonalfølelsen og nasjonalstoltheten for mange, nettopp fordi vi får se den norske naturen, kultur og nasjonaldrakt.

Nasjonalromantikken fikk gjennombrudd i Norge i 1840-tallet. Dette var en periode påvirket av både kultur og litteratur.                                        

Brudeferd i Hadanger